Nå har vi vært heltidsbønder i fjorten dager, og fått en liten forsmak på det som ligger foran oss! Ks mamma og pappa har hatt sin årlig ferie, og da er det K som styrer hjemme. Heldigvis har søsteren til K hjulpet til med melkingen på morgenen slik at K skal rekke jobben sin som snekker, men jeg merker nå at han begynner å bli litt sliten. Han er oppe klokken 05.00, tar fjøstellet, og drar deretter på snekkerjobben sin. Når han kommer hjem er han heldig hvis han rekker å sette rompa ned i stolen i 30 minutter, og så bærer det i fjøset igjen. På ettermiddagene prøver jeg å bli med i fjøset for å ta melkingen, men det er ike alltid jeg har tid. På den måten så sparer vi litt tid. Men jeg har hjulpet til så mye at jeg har blitt belønnet med egen fjøsdress, og støvler med vernetå! Jeeeiiii! Og så er vi ferdige en eller annen gang mellom kl 18 og 19... Forholdsvis lange dager, men UTROLIG kos!
Jeg tror K har hatt litt utfordring rund når inseminøren må være på plass, sånn at vi får kalver til sommeren. Det har i alle fall vært mye prat om sliming og blødning og sykluser osv.. ;) Jeg håper og tror at han har truffet rett på noen i alle fall! :)
M har også vært ivrig fjøshjelp, og har tatt ansvar for de nå 17 kalvene vi har. Noen av de er veldig sosiale, og blir veldig glad når hun tar seg tid til litt kos- og gjett om hun har blitt flink! Det er gøy å se når hun jobber med de, for hun er kjærlig og effektiv.
I kveld kommer Ks foreldre hjem, og våre fjorten dager som fjøsrøktere er nesten over for denne gang. (Ks pappa er i karantene noen dager til fordi han har vært utenlands) Og det blir litt godt å få et normalt familieliv en stund- i en og en halv måned ca. For fra 1. januar er det K som er bonde, med alt det medfører. Det blir utrolig spennende! Det praktiske på gården tror jeg nok blir greit, for K har jo vært en del av dette siden han var liten, men vi har mange ting å sette oss inn i rent teoretisk. Data blir brukt en del har jeg skjønt- i forhold til bestillinger osv, men vi snakker jo om dyr og de har like mange personligheter som vi mennesker har. Ikke alltid lett å lese med andre ord!
Og den aller største utfordringen blir min- for jeg skal bo i et hus som folk i flere generasjoner har en sterk tilknytning til. Noe å jobbe med for både meg og de rundt oss. Hjemmet vårt blir sentrum for en hel familie, og ikke bare oss. Veldig uvant for min del! Det normale er jo at man bor i et hus eller en leilighet som er bare vårt..... :)
Men nå: Snart tid for å krype inn i kjeledressen og ta ei melkeøkt igjen! :)
Kua til høyre... Eller var det venstre...? ;)